Tidlig opp, tidlig ut! I dag var dagen for Grand Canyon! Ojojoj me ante ikkje ka me hadde i vente.
Me satte oss på syklane og kjørte av gårde for å beskue den berykta canyonen. Mange av oss hadde bestilt helikopterturen på forhånd, og det var på flyplassen me fyst skulle til. Me kom inn, fekk veid oss (ja faktisk, for å sjekka vektbalanse i helikoptra så måtte dei det) og blei vidare sendt for å sjå ein sikkerhetsfilm på 6 minutt. ( der dei brukte minst 3 min på å reklamere for giftshoppen og alle dei fantastiske souvenirane du kunne få med deg) Her fekk me eit klistremerke for å vise at me hadde sett filmen og var klar for å komme oss opp i lufta. Så blei me vist vidare til eit venterom der me skulle bli ropt opp når helikopteret vårt var klart. Faktisk så var familien Håland fyst i køen og fekk fyrste turen! Mamma (heldiggrisen) fekk passasjersetet attmed piloten fremst i helikopteret. Me andre satt bak. Me fekk ein redningsvest stroppa rundt magen før me fekk ta plass i helikopteret. (nåke som er veldig merkelig, me fløy jo ikkje over vatn!) Piloten hette Jake og skulle ta oss med på vår 30 minutters tur over The Grand Canyon.
Me letta, fekk beskjed om at det var litt vind, så det kom til å bli litt turbulens, men inegnting å bekymtra seg for. Før me kom fram til canyonen så fløy me over ein skog, der me kunne sjå hjort og bjørn, men såg ingen av delane. Eg var opptatt med å kikka ned på bakken etter "brown bear" der eg plutselig oppdaga at bakken forsvinn under meg, og canyonen åpenbarar seg under oss. Eg og Kristine kikkar ned, bort på kvarandre og ned igjen, og hakene på begge to dett ned på brystet. Herremin, eg hadde INGEN aning om at da var så stort og omfangande! Gigantiske formasjonar og utrulige fjellknausar og dalar i canyonen. Heilt fantastisk utrulig. Eg knipsa bilder som ein gal, og prøvde iallfall å innkapsla ein brøkdel av da omfanget som var der, og kor utrulig fantastisk da var å oppleva. Ikkje minst fyrste turen med helikopter! Alle satt som forsteina å kikka ut vinduet dei 30 minuttane me var oppe i lufta. Det kjem bilder, berre vent!
Etter me landa gjekk me bort på Imax kinoen for å sjå film av canyonen, som var heilt fantastisk. Gigantisk lerret filma frå sikkert fly og helikopter, og du fekk følelsen av å fly mellom dalane der nede. Ein opplevelse for livet!
Etterpå kjørte me opp på eit utsiktspunkt der me tok masse bilde og lagde årets julekort.
Eg og Kristine satte oss med bassenget og slikka litt sol og tok eit par øl før middagen, tidlig kveld også denne kvelden. Metta etter ein dag med utrulige nye inntrykk!
søndag 20. juni 2010
Kjøredag!
Me forlata Las Vegas tidlig for å komme oss på veien igjen, dette gongen med sikte på byen Williams. Turen begynte varm og svett i ørkenen, og me hadde fyste stopp i byen Oatman. Det er ein liten gullgruve landsby der da vandra eslar rundt i gata! Her hadde me ein kjapp lunsj på ein kafe. Kafeeigaren blei forbanna på oss fordi halvparten gjekk uten å gje tips. Men ka kan me sei, me kjeme ikkje frå ein tipskultur! (Eg la forøvrig igjen ein dollar etter mannen blei sinna) :P Vidare blei da masse kjøring, masse flatt landskap og einsformig og tørt. Sist men ikkje minst kom me fram til Williams som var den byen me skulle bu i med Grand Canyon. Her hadde me middag på ein kafe med BBQ og live musikk. Skikkelig harry! Her var å beskua ordentlige cowboyar med hatt og bart på plass. Til og med sporene på støvlane var å sjå! Herlig :D
Las Vegas baby!
Me kom gjennom ørkenen etter lang, varm, svett og støvete tur gjennom Death Valley (som forøvrig var godt over 40 grader) plutselig i da fjerna ser me masse lys begynna å blinka i da fjerna der i horisonten og store bygnina kjeme til syne. Skiltene me no kjøre forbi kan fortella oss at me er velkommen til Nevada og til Las Vegas by. Der, midt i ørkenen stige da opp ein levande, blinkande og stor by ut av intet. Me kjøre inn, og da begynne å bli kveld, så lysshowet som kjene til syne e one of a kind! Me parkere med hotellet vårt etter mamma har hatt ein liten omtur rundt i byen. Hotellet Stratosphere er ca 350 meter høgt (me budde i 16. etg!) og ligger på sjølve stripa i byen, eller The Strip med gåavstand til alt!
Dagen etter ei god natts søvn hadde me "fri", altså ingen opplegg med guide før middagen på kvelden. Så me kikka gjennom brosjyrane og bestemte oss for ka me ville sjå rundtom i byen. Dagen begynte med frokost etter litt trasking. Etterpå annonseser pappa at han vil ha ein tattovering! Me bevega oss ut på gata igjen og fant ei tattooshappe der me gjekk inn. Pappa forteller tattovøren kva han vil ha og kor, og etter 5 minutt sitter pappa i stolen og blir barbert på underarmen for å få route 66 skiltet inngravert i huden for godt. pappajan slenger seg med, og tar den samme tattoveringa på skuldra. Fort gjort! Etterpå tuslar me litt rundt og ser på dei forskjellige delane av byen, mini Paris, Venezia, handlar litt souvenirar og småting.
Etterkvart tuslar me tilbake til hotellet (der da sjølvsagt er eit kasino midt i lobbyen) og gjer oss klar for kveldens middag på Harley Davidson resturanten. Fyrste som møter oss når me ankjem i taxien er ein gigantisk halv softtail (ein halv harley sykkel altså) på sikkeret 6-7 meter stor i høgda midt på veggen utenfor resturanten. Ganske imponerande at dei har fått den til å dingla der! middagen er ein suksess. Etter middag tuslar me bort for å sjå på kveldens vannshow. Der dei har forskjellige vannshow kvart kvarter med forskjellig musikk. Det er på ein måte fontenar med lys og dei styrar det opp og ned slik at det "dansar" med musikken. Utrulig stilig!
Etter dette blei det tidlig kveld på oss ettersom me skal tidlig opp dagen etter å komma oss vidare.
Dagen etter ei god natts søvn hadde me "fri", altså ingen opplegg med guide før middagen på kvelden. Så me kikka gjennom brosjyrane og bestemte oss for ka me ville sjå rundtom i byen. Dagen begynte med frokost etter litt trasking. Etterpå annonseser pappa at han vil ha ein tattovering! Me bevega oss ut på gata igjen og fant ei tattooshappe der me gjekk inn. Pappa forteller tattovøren kva han vil ha og kor, og etter 5 minutt sitter pappa i stolen og blir barbert på underarmen for å få route 66 skiltet inngravert i huden for godt. pappajan slenger seg med, og tar den samme tattoveringa på skuldra. Fort gjort! Etterpå tuslar me litt rundt og ser på dei forskjellige delane av byen, mini Paris, Venezia, handlar litt souvenirar og småting.
Etterkvart tuslar me tilbake til hotellet (der da sjølvsagt er eit kasino midt i lobbyen) og gjer oss klar for kveldens middag på Harley Davidson resturanten. Fyrste som møter oss når me ankjem i taxien er ein gigantisk halv softtail (ein halv harley sykkel altså) på sikkeret 6-7 meter stor i høgda midt på veggen utenfor resturanten. Ganske imponerande at dei har fått den til å dingla der! middagen er ein suksess. Etter middag tuslar me bort for å sjå på kveldens vannshow. Der dei har forskjellige vannshow kvart kvarter med forskjellig musikk. Det er på ein måte fontenar med lys og dei styrar det opp og ned slik at det "dansar" med musikken. Utrulig stilig!
Etter dette blei det tidlig kveld på oss ettersom me skal tidlig opp dagen etter å komma oss vidare.
torsdag 17. juni 2010
U to the S to the Effin A!
Okei! Her kjeme ein liten oppdatering frå meg (Sandra) om ka som EGENTLIG skjer i USA med familien Håland ;) (neida mamma, ska kje fortella om når du rota deg vekk aleina på sykkel i las vegas i gårkveld ;)
Været e flott, landet e flott, folkene e flotte, byane e heilt insane, og syklane.. Jah, e HEILT fantastiske. da e kjærleik på to hjul! som mammo sa, me selge bilen, båten, sykklane, huset og Sivert for å få råd t ein harley heima. Any takers? ;)
Resten av bikers gjengen (og dei som kjøre bil) har ein gjennomsnittsalder på rundt 40-50 pluss. E faktisk ein på 70 her som kjøre sykkel aleina! Men dåke som veit kossen mc-miljøet e heima, dåke veit kossen folk da e snakk om ;) herlige, galne mc-menneske med bensin i blodet og ein farlig need for speed! Da e HØG god-stemning i gjengen!
Fyste dagen med kjøring hadde me i går. Trur folk va gira på komma igong ette et par daga i LA, for me sku stilla opp utanfor hotellet med all bagasjen kl halv 7, og når eg og systo kom dillane fem på halv 7, stod omtrent heile gjengen der, fullt påkledd i mc-utstyr, småtrippande og kikka rundt seg etter guiden og bussane som skulle ta oss med til Harley Davidson butikken. Dagen før hadde faktisk pappajan og pappa vore ein sniktur aleina til ein anna harleybutikk og handla vesta, hjelma og bukse, og når resten av gjengen såg detta blei da masse OOOOoooOOOO-ing og WOOOOOOOOoooW-ing og ein heil inspeksjon av utstyret og sværa diskusjon om kor god kvalitet og kor god pris osv. Men ein må jo veta, at å kjøra route 66 e jo alle bikers våte drøm. ;)
Når me kom til butikken kom alle seg ut av bussen i full fart, for her stod Harleyane lina opp på fortauet og blinka i sola. Alle var raskt borte for å inspisera kromen og ta på harley merket, og setta seg på setene for å kjenna feelingen av ein ekte harley. :D (veldig godkjent)
Me begynte turen rolig og forsiktig ut av LA, og fekk kjenna litt på musklane under oss på freewayen når me kom ut i ørkenen. Fantastisk følelse når me har ein lang strak vei forann oss, ørken og fjell i da fjerna på begge sie og da e berre oss, syklane og den glorious route 66.
Sjå for deg alle amerikanske filma du nåkengong har sett. Sånn e da her. Da e faktisk ikkje overdriving da dei vise på film! Alt e oversize her, maten, bygningane, bilane, folkene, alt!
No sitte me på et hotellrom i Las Vegas, snart på vei ut for å utforska byen. Kjeme meir oppdateringa seinare!
Været e flott, landet e flott, folkene e flotte, byane e heilt insane, og syklane.. Jah, e HEILT fantastiske. da e kjærleik på to hjul! som mammo sa, me selge bilen, båten, sykklane, huset og Sivert for å få råd t ein harley heima. Any takers? ;)
Resten av bikers gjengen (og dei som kjøre bil) har ein gjennomsnittsalder på rundt 40-50 pluss. E faktisk ein på 70 her som kjøre sykkel aleina! Men dåke som veit kossen mc-miljøet e heima, dåke veit kossen folk da e snakk om ;) herlige, galne mc-menneske med bensin i blodet og ein farlig need for speed! Da e HØG god-stemning i gjengen!
Fyste dagen med kjøring hadde me i går. Trur folk va gira på komma igong ette et par daga i LA, for me sku stilla opp utanfor hotellet med all bagasjen kl halv 7, og når eg og systo kom dillane fem på halv 7, stod omtrent heile gjengen der, fullt påkledd i mc-utstyr, småtrippande og kikka rundt seg etter guiden og bussane som skulle ta oss med til Harley Davidson butikken. Dagen før hadde faktisk pappajan og pappa vore ein sniktur aleina til ein anna harleybutikk og handla vesta, hjelma og bukse, og når resten av gjengen såg detta blei da masse OOOOoooOOOO-ing og WOOOOOOOOoooW-ing og ein heil inspeksjon av utstyret og sværa diskusjon om kor god kvalitet og kor god pris osv. Men ein må jo veta, at å kjøra route 66 e jo alle bikers våte drøm. ;)
Når me kom til butikken kom alle seg ut av bussen i full fart, for her stod Harleyane lina opp på fortauet og blinka i sola. Alle var raskt borte for å inspisera kromen og ta på harley merket, og setta seg på setene for å kjenna feelingen av ein ekte harley. :D (veldig godkjent)
Me begynte turen rolig og forsiktig ut av LA, og fekk kjenna litt på musklane under oss på freewayen når me kom ut i ørkenen. Fantastisk følelse når me har ein lang strak vei forann oss, ørken og fjell i da fjerna på begge sie og da e berre oss, syklane og den glorious route 66.
Sjå for deg alle amerikanske filma du nåkengong har sett. Sånn e da her. Da e faktisk ikkje overdriving da dei vise på film! Alt e oversize her, maten, bygningane, bilane, folkene, alt!
No sitte me på et hotellrom i Las Vegas, snart på vei ut for å utforska byen. Kjeme meir oppdateringa seinare!
Kjøredag 1: Los Angeles - Las Vegas!
I dag har me tatt ut syklane... og Wow..! Kjære Harley og David, I love you for making these bikes!
Kjære Hardingbanken me treng meir pengar..! Audien er til salgs, båten er til salgs, huset er til salgs, Mustangen...vel, nei, ikkje til salgs..
Syklane er ein draum å kjøra! Alle kjører ut med kurs mot Las Vegas med eit stort smil rundt munnen! Me har kjørt ca. 40 mil i dag - det meste gjennom ørken, frå Mojaveørkenen til Nevadaørkenen. I Death Valley var temperaturen oppe i over 40 garder.. Det går greit i vel 100 km/h, men me er raske til å hiva kleda når me stoppar. Me har korte stopp ca. kvar time. Lunch i Barstow og ein liten rundtur i Calico, ein gamal gruvelandsby som no er museum. Deretter LAS VEGAS! Byen er opprinneleg bygd for å beskytta reisande mellom Utah og Los Angeles mot indianarane. Det var skumring då me kom inn til Las Vegas og ikkje like lett å halda saman i kolonna... Me er 26 syklar og 4 bilar. Mor klarte difor å kjøra langt forbi hotellet og "got lost" i 'Vegas.. Men med grei vegbeskrivelse - me bur på det største og høgaste hotellet i Vegas.., gjekk det likvel greit å finna tilbake til flokken. Stupte i seng god og trøtt i kroppen. Torsdag har me heile dagen til eigen disposisjon i Vegas.. Casino??
I dag har me tatt ut syklane... og Wow..! Kjære Harley og David, I love you for making these bikes!
Kjære Hardingbanken me treng meir pengar..! Audien er til salgs, båten er til salgs, huset er til salgs, Mustangen...vel, nei, ikkje til salgs..
Syklane er ein draum å kjøra! Alle kjører ut med kurs mot Las Vegas med eit stort smil rundt munnen! Me har kjørt ca. 40 mil i dag - det meste gjennom ørken, frå Mojaveørkenen til Nevadaørkenen. I Death Valley var temperaturen oppe i over 40 garder.. Det går greit i vel 100 km/h, men me er raske til å hiva kleda når me stoppar. Me har korte stopp ca. kvar time. Lunch i Barstow og ein liten rundtur i Calico, ein gamal gruvelandsby som no er museum. Deretter LAS VEGAS! Byen er opprinneleg bygd for å beskytta reisande mellom Utah og Los Angeles mot indianarane. Det var skumring då me kom inn til Las Vegas og ikkje like lett å halda saman i kolonna... Me er 26 syklar og 4 bilar. Mor klarte difor å kjøra langt forbi hotellet og "got lost" i 'Vegas.. Men med grei vegbeskrivelse - me bur på det største og høgaste hotellet i Vegas.., gjekk det likvel greit å finna tilbake til flokken. Stupte i seng god og trøtt i kroppen. Torsdag har me heile dagen til eigen disposisjon i Vegas.. Casino??
15.06.10 Santa Monica Beach og Venice Beach
I dag har gutta vore på shopping og jentene på stranda. Johan og Jan tok like godt ein taxi rett til ein Harley Davidson butikk og kom tilbake med eit stort smil og ny MC-bekledning.
Sivert har bada og bada og bada heile vegen frå Santa Monica Beach til Venice Beach, ei strekkja på 4 km.
Strandpromenaden i Venice Beach er som henta frå 60-talets hippikultur. Her er det lengre mellom pubane enn mellom Marihuana-sjappene og den søtlige hasj- og marihuanadunsten ligg tidvis tung i lufta.
Me tar tidleg kveld og er no svært klare for å ta ut Harleyen i morgon og koma i gang! ;-))
I dag har gutta vore på shopping og jentene på stranda. Johan og Jan tok like godt ein taxi rett til ein Harley Davidson butikk og kom tilbake med eit stort smil og ny MC-bekledning.
Sivert har bada og bada og bada heile vegen frå Santa Monica Beach til Venice Beach, ei strekkja på 4 km.
Strandpromenaden i Venice Beach er som henta frå 60-talets hippikultur. Her er det lengre mellom pubane enn mellom Marihuana-sjappene og den søtlige hasj- og marihuanadunsten ligg tidvis tung i lufta.
Me tar tidleg kveld og er no svært klare for å ta ut Harleyen i morgon og koma i gang! ;-))
tirsdag 15. juni 2010
14.06.10 Hollywood og Universal Studios
For ein dag! Me var førebudde på "Walk of Fame", stjernene i gata og hand- og fotavtrykka samt signaturen til div. små og store stjerner - men at Universal studios var so stort og i tillegg til eit gigantisk innspelingsområde for film - også består av ein fornøyelsespark som kan samanliknast med Disneyland - ja, det var ein stor overraskelse!
Me vart guida gjennom div. både innandørs- og utandørsscener og opplevde både bilstunt, jordskjelv og flaum. Me kjem nok til å kikka ekstra på filmkulissane neste gong me skal sjå film som er spelt inn i Hollywood. Alt går an på film!
I fornøyelsesparken fekk me m.a. boltra oss i fam. Simpson's i berg- og dalbane (eit kick av dei heilt store!), på turen gjennom dinosaurane sitt rike, Jurassic Park vart me kasta utfor ein 28 meter loddrett foss so tårene stod i augene på både store og små... Med andre ord eit eldorado for leikelystne i alle aldrar!!
Dagen vart avslutta med fellesmiddag på Hard Rock Cafe. Fantastisk! Veggene er pryda av gamle gitarar, bilete og diverse effektar av eit utall store stjerner som Pink Floyd, Janis Joplin, Led Zeppelin, Cohnny Cash, Paul Mc Cartney, Elvis og mange fleir. I taket heng ein ekte Cadillac med seter trekt i kuskinn..
No står Santa Monica Beach og Venice Beach for tur. Me skal laga opp til onsdag og starten på route 66!
Me vart guida gjennom div. både innandørs- og utandørsscener og opplevde både bilstunt, jordskjelv og flaum. Me kjem nok til å kikka ekstra på filmkulissane neste gong me skal sjå film som er spelt inn i Hollywood. Alt går an på film!
I fornøyelsesparken fekk me m.a. boltra oss i fam. Simpson's i berg- og dalbane (eit kick av dei heilt store!), på turen gjennom dinosaurane sitt rike, Jurassic Park vart me kasta utfor ein 28 meter loddrett foss so tårene stod i augene på både store og små... Med andre ord eit eldorado for leikelystne i alle aldrar!!
Dagen vart avslutta med fellesmiddag på Hard Rock Cafe. Fantastisk! Veggene er pryda av gamle gitarar, bilete og diverse effektar av eit utall store stjerner som Pink Floyd, Janis Joplin, Led Zeppelin, Cohnny Cash, Paul Mc Cartney, Elvis og mange fleir. I taket heng ein ekte Cadillac med seter trekt i kuskinn..
No står Santa Monica Beach og Venice Beach for tur. Me skal laga opp til onsdag og starten på route 66!
Abonner på:
Innlegg (Atom)